Teknologi i praksis ble innført som valgfag på Hvaler ungdomsskole høsten 2013. Gjennom skoleåret har 17 elever fått et innblikk i utvikling, konstruksjon og produksjon av teknologi, i tillegg til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Valgfaget er en del av ungdomssatsningen i den kommende klima- og energiplanen til Hvaler kommune.
Tekst/foto: Michael Helgesen
Klokka har ringt inn til time, og i et av klasserommene
i B-blokka på Hvaler ungdomsskole går samtalen ivrig.
Lærebøker og pennal er byttet ut med bærbare PC-er og
teknisk Lego. Engasjementet er til å ta og føle på.
Simen Iversen (14), Johannes Holte (14), Aurora
Johnsen (15) og Amalie Gjelsvik (14), diskuterer,
argumenterer, programmerer og demonstrerer. ”Legohjernen”
kobles til datamaskinen og programmeres,
som får roboten til å utføre oppgavene elevene ber den
om. Men selv om Lego og datamaskiner er en del av
verktøykassa i valgfaget teknologi i praksis, er dette
langt ifra noen leketime!
Omfattende
– Det har blitt en del gjensitting i løpet av skoleåret,
forteller Johannes lurt, men legger til at det har vært
frivillig.
– Faget er veldig spennende, men samtidig veldig
krevende. Vi må løse avanserte problemer som gjerne
krever mer tid enn det som er avsatt til valgfaget, sier
han.
Elevene har blant annet fått et innblikk i hvordan
ny teknologi kan hjelpe oss å håndtere klima- og
energiutfordringene verden står overfor. De har hørt
på ulike foredrag og deltatt i First Lego League; en
kunnskaps- og teknologiturnering for barn og unge.
Østfoldmesterskapet arrangeres årlig på INSPIRA
Science Center i Sarpsborg. Her må elevene løse
konkrete oppgaver i en praktisk del, samt forsvare sine
metoder og løsninger i en teoretisk del.
– Vi forberedte oss godt, forteller Aurora.
– Som resultat av en brainstorming valgte vi ut en
rekke ideer som deretter ble satt opp mot hverandre. Vi
diskuterte hva som ville være gjennomførbart, og endte
til slutt opp med å kombinere flere ideer til én.
Elevene fra Hvaler valgte å forske på bølgebrytere
som kunne minske skadene ved en eventuell tsunami.
Materialer og komponenter, budsjett og funksjonelle
teknologiske løsninger måtte drøftes og enes om.
Forskertilnærming
Lærerplanen i teknologi i praksis består av to deler.
En omhandler undersøkelser mens den andre tar for
seg idéutvikling og produksjon. Førstnevnte handler
om hvordan teknologiske produkter er konstruert og
virker, hvilke prosesser som inngår i utvikling og bruk,
og hvilke behov produktene dekker. Sistnevnte omfatter
planlegging, fremstilling og utprøving av egne produkter
og konstruksjoner.
– Vi måtte innhente mye kunnskap på området.
Så det ble en del e-post og telefoner til blant annet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(NTNU) i Trondheim, sier Amalie. Hun innrømmer at
arbeidsmengden kanskje var større enn hun først hadde
antatt, men at det å jobbe for å få til noe var veldig gøy
og givende.
– Vi har fått en mye bredere kunnskap om hvordan
moderne og smart teknologi kan hjelpe oss på mange
ulike områder, og ikke minst at teknologi er helt
nødvendig for å løse mange av utfordringene kloden vår
står overfor.
Hvorvidt faget gav blod på tann med tanke på videre
utdannelse er det ingen av dem som vet foreløpig.
– Det er litt tidlig å svare på, konkluderer de, men alle er
skjønt enige om at teknologi er fremtiden, og at man må
ha langsiktige mål.
FREMTIDSUTSIKTER: Klimakontakt i Hvaler kommune, Gunn Karin Karlsen følger spent med, og blir imponert over kunnskapsnivået til elevene ved Hvaler ungdomsskole. F.v. Simen Iversen (14), Johannes Holte (14), Aurora Johnsen (15) og Amalie Gjelsvik (14) er sikker på at smart teknologi er fremtiden, og at videre utdannelse innenfor dette feltet vil gi gode arbeidsmuligheter i fremtiden.
